En republikk (av
latin: res publica, folkets ting) er en
statlig styreform hvor overhodet er valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en
monark). Statsoverhodet, ofte kalt
president, blir vanligvis valgt
demokratisk for en periode på noen få år. Republikk betyr egentlig offentlig sak, og det er betegnelsen på en statsform der statsoverhodet ikke er monark. Republikk som statsform innebærer at statsoverhodet er valgt, og han eller hun har tittlelen
president.
Les mer på Wikipedia.org...
Ordet republikk kjem frå uttrykket res publica på
latin. Det betyr noko slikt som «samfunnssaker». Ein republikk er eit styresett der statsoverhovudet på ein eller annan måte er valt av folket, i motsetning til eit
monarki, der det å vere statsoverhovud, altså staten sin formelt øvste leiar, er eit verv som går i arv. Det fanst republikkar alt i
antikken, både
bystaten Athen og
romarriket var republikkar ei tid. I nyare tid er republikanisme* i høg grad knytta til demokratiseringa av samfunnet sidan 1700-talet. Så lenge monarkane og andre (
adel) hadde medfødde særrettar (privelegium) som gav makt over samfunnet, er det klart at dette stod i vegen for demokratiseringa. Dei
konstitusjonelle monarkia har prøvd å løyse det paradokset monarkiet er i eit moderne
demokratisk samfunn ved å gjere monarken til eit
symbol utan (mykje) makt. I republikkane har dei valde
presidentane alt frå ei vesentleg grad av utøvande makt (
USA,
Russland), til delt makt med statsminister og folkevalt parlament (
Frankrike), til mesta berre symbolsk funksjon (
Island,
Tyskland). Nokre presidentar er valde direkte av folket, andre indirekte av folkevalde organ.
Les mer på Wikipedia.org...