i

Į og į (I med ogonek) er en bokstav i det latinske alfabetet som brukes bl.a. på litauisk. På litauisk viser ogonek at vokalen skal ha lang uttale - [iː]. Į regnes som en egen bokstav, og er den fjortende i rekken mellom I og Y.
Les mer på Wikipedia.org...

Ĩ og ĩ (I med tilde er den 10. bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, og den representerer her at i-en har nasal uttale. Ĩ er den 9. bokstaven i kikuyu sit alfabet, og representerer her lyden /e/ (e-en representerer lyden /ɛ/).
Les mer på Wikipedia.org...

Denne artikkelen omhandler bokstaven I. For annet bruk se I (andre betydninger).i omdirigeres hit som følge av at I er dens majuskel. Se I (med og uten prikk). I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver som kalles vokaler.
Les mer på Wikipedia.org...

Ì og ì (I med grav aksent) er en bokstav som brukes i latinsk skrift på flere språk. Den ansees dog ikke for å være en egen bokstav på noe språk: Den er alltid bare en annen utgave av bokstaven i. På vietnamesisk representerer aksenten lav, fallende tone, i pinyin-systemet for å transkribere kinesisk, fallende tone, i skotsk-gaelisk, representerer den lang uttale, mens på walisisk, kort uttale.
Les mer på Wikipedia.org...

(i med akutt aksent) er en bokstav i alfabetene i språkene  færøysk, ungarsk, islandsk, tsjekkisk, slovakisk, og tatar. Denne bokstaven forekommer også i språkene katalansk, irsk, occitan, portugisisk, spansk, og vietnamesisk, men i disse som en variant av bokstaven «I».
Les mer på Wikipedia.org...

Î og î (I med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. På kurdisk brukes cirkumfleks til å markere lang vokallyd, og î brukes for å skrive lyde [i:]. På rumensk representerer den lyden /ɨ/, og er homofon med bokstaven â, forskjellen mellom dem, grunner i tradisjon. I 1953, ble det bestemt at â skulle utfaseres og erstattes med î, overalt, slik at selv landets navn ble Romînă. Etter Ceauşescus fall, har denne avgjørelsen blitt reversert, og â gjenintrodusert. Generelt sett brukes î idag i begynnelsen og slutten av et ord, mens â brukes i midten av et ord. (Når ord settes sammen, eller får endelser lagt til seg, gjør ikke dette at stavemåten forandres; det er hvor lyden befinner seg i rotordet som avgjør om den skal skrives med â eller î.)
Les mer på Wikipedia.org...

Ï og ï (I med tødler) er en bokstav, som brukes på sørsamisk, der den representerer en midtre trang vokal ([]). Bruken av bokstaven ï er valgfri, og det skilles ikke nødvendigvis mellom i ([])og ï.
Les mer på Wikipedia.org...

Breve ( ˘ ) eller breve-tegn er et diakritisk tegn, det brukes vanligvis over en vokal for å markere at denne skal ha kort uttale; den står, slik sett, i et motsetningsforhold til makron.
Les mer på Wikipedia.org...

I, i og I, i (stor og liten I uten prikk, og stor og liten I med prikk) er, henholdsvis, den ellevte og tolvte bokstaven i det tyrkiske alfabetet, og brukes også i andre tyrikske språk sine alfabeter, som baserer seg på det tyrkiske.
Les mer på Wikipedia.org...

Det diakritiske tegnet kvist (også kjent som ogonek (polsk), og cauda/caudata) brukes på flere språk. På litauisk brukes den med bokstavene a,e,i og u, og indikerer at disse skal være lange, i motsetning til korte, slik de ellers skal uttales. Den vanligste betydningen av kvist er å indikere at vokalen skal ha nasal uttale, slik som den indikerer på polsk (med a og e), älvdalsk (med a,e,i,u og å), en del nordamerikanske indianerspråk og transkripsjoner av kirkeslavisk. På norrønt brukes bokstaven o, der kvist indikerer at o'en senere har undergått et vokalskifte, og fra å ha blitt uttalt lignende en moderne å, skal den uttales mer som en ø (der o med kvist ikke er tilgjengelig, brukes gjerne en ö istedet).
Les mer på Wikipedia.org...

En makron er en diakritisk ¯ plassert over en vokal, opprinnelig for å betegne at vokalen er lang. Det motsatte er breve ˘, som indikerer at vokalen er kort. Disse forskjellene er vanligvis fonemiske.
Les mer på Wikipedia.org...

For kvinnenavnet, se Tilde (navn) Tilde ( ~ ) er et diakritisk tegn som har mange bruksområder. Navnet på tegnet kommer fra spansk og har sin opprinnelse fra det latinske ordet titulus som betyr en tittel eller overskrift.
Les mer på Wikipedia.org...

I er den niande bokstaven i det latinske alfabetet som det blir bruka i dag, og den 11. bokstaven i det ukrainske alfabetet. Han er avleia av den greske bokstaven iota, Ι ι, som stod for vokalen /i/.
Les mer på Wikipedia.org...

jeg