acropolis

Akropol ( akropolis, od akros - "najwyższy" i polis - "miasto") – w  starożytnej Grecji osiedle, miasto lub jego część znajdująca się na wysokim wzgórzu, cytadela z pałacami i świątyniami. Pierwsze akropole pojawiły się w drugiej połowie II tysiąclecia p.n.e. w miastach kultury mykeńskiej. W późniejszych założeniach z okresu klasycznego funkcja obronna zanikła i akropol służył głównie celom kultowym. W okresie hellenistycznym nastąpiło zróżnicowanie funkcji - jedne miasta budowały akropol włączony w system obronny miasta, podczas gdy w innych przeznaczano go na budowle służące wyłącznie celom reprezentacyjnym.
W celu uzyskania więcej informacji, zobacz w Wikipedia.οrg...

Acropola este o parte fortificată a unei aşezări, situată pe o colină, constituind citadela vechilor oraşe greceşti.
Mai multe la Wikipedia.org...

Тази страница е за общото заначение на думата акропол. За Акропола в Атина вижте Акропол (Атина) Акропол (от старогръцки - άκρος, акрос - връх и πόλις, полис - град) е термин използван предимно в археологията, за да се обозначи крепостното съоръжение на един град или каквото и да е друго селище в Античността или Средновековието, което обикновено е разположено в горната му част. Като синоним може да се използва Горен град.Категория:Древногръцка архитектура
 Вижте повече на Wikipedia.οrg… 

Akropolis (Græsk acro, high, polis, city), bogstaveligt talt kanten af en by. Tidlige bosættere valgte af forsvarsmæssige grunde højt placerede områder ofte en bakke med stejle sider. Disse tidlige forsvarsværker blev i mange dele af verden til kernen i store byer, som voksede op på de omkringliggende lavere områder.
Se mere på Wikipedia.org...

Ordet akropolis (fra gammelgresk ἡ ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος - ákros («høyest, øverst») og ἡ πόλις (gammelgr. genitiv -εως) - ʰē pólis («bystat, by», dvs. «den øvre byen»), er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene. Mest kjent av akropolisene er akropolisen i Athen. Tidlige bosettere valgte høyereliggende områder for å kunne forsvare seg, vanligvis var dette en høyde med bratte sider. Disse tidlige festningene ble i mange deler av verden kjernen av store byer som vokste opp på det lavere området rundt. Ordet «akropolis», selv om det har gresk opprinnelse og assosieres hovedsakelig med de greske byene (Athen, Argos, Theben og Korint med sitt Akrokorint), kan generelt brukes om alle slike festninger (Roma, Jerusalem, Bratislava, mange i Lille-Asia eller til og med Castle Hill i Edinburgh).
Les mer på Wikipedia.org...