Morfologi (lingvistikk)

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære. I morfologien studerer man hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter – morfem. Det handler mest om ordbøyning (fleksjon) og orddanning (derivasjon). Eks. på bøyning: hest – hesten – hester – hestene; bygge – bygger – bygde – bygd. Med orddanning mener vi i hovedsak avledning og sammensetning. Vi snakker om avledning når vi har ett ord og danner et nytt ord ved å legge til noe før eller etter, dvs. et prefiks eller suffiks: glad → uglad; kjær → kjærlig; hoppe → hopping. Og vi snakker om sammensetning når to ord settes sammen til ett: hus + båt → husbåt; etter + late → etterlate.
Les mer på Wikipedia.org...